Etappe 7: Fra Rævo gård til Gaupås gård
Angers Klev er den store attraksjonen!
FAKTABOKS
- GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/30505474
- Start: Sande og postgården Rævo
- Stopp: Postgården Gaupås
- Distanse: 14,5 km
- Vanskelighetsgrad: Krevende. Maks stigningsgrad 22%
- Underlag: Mest asfalt, men "veien" opp Angers Klev er krevende med sterk stigning med steiner og røtter. Det er umulig å sykle de bratteste partiene. Angers Klev var hovedvei fram til 1793 da vei ble lagt om langs fjorden.
Turen startet i Sande hvor veien gikk rett forbi kirken. De nye og opparbeidete veiene følger stort sett den gamle Kongeveien. Kongeveien før 1793 gikk fra Smørstein og opp Angers klev og stiene på platået over Holmestrand fram til Gaupås.
Fra Sande sentrum sykler man sydover på gang-/sykkelvei merket Larvik. Veien er svært god og lettsyklet i flatt terreng fram til Smørstein. Her tar man opp i lia på grusvei mot Angers Klev. Man krysser noen andre grusveier. Hold rett fram. Veien dreier først mot høyre, litt lenger fram mot venstre. Der er veien sperret med en kjetting og merket privat. Fra nå er det stigning helt til toppen, nesten 200 høydemeter opp. Du har nå kommet inn i Angers Klev og du vil se skilt lenger fremme.
Veien er lettsyklet et kort stykke, men er stort sett "trillevei" - og "skyvevei"! Jeg må flere ganger bruke sykkelen som støtte, og bruke bremsene for å dra meg opp de bratteste partiene. Max stigning er angitt til 22%, men innimellom er det flere små "klatreknauser" og mye store og små steiner. For det meste er "veien" ganske bred mtp hest og vogn, men flere steder er den en smal "hylle", og på utsiden 50-100 m bratt skråning. Disse partiene må ha vært farlige, særlig vinterstid.
Illustrasjon hentet fra boken "Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen" av Wergmann, P.F.
Utgitt av P.F. Wergmann (Christiania, 1836-1837)
På tidlige bilder ser man lite vegetasjon, men i dag er kleiva helt skjult av høye trær (med mygg). Den er holdt ryddet, så den er ikke "gjengrodd". Jeg filmet med Gopro på hjelmen. Den gir et inntrykk av veien, men ikke av perspektiv eller utsikt.
På platået fortsetter man på fin traktorvei i ganske flatt terreng fram til asfalt og bebyggelse. I dag er det vanskelig å vite hvilken vei som kunne være Kongeveien. Mot høyre går det stier som ikke har Kongeveikvalitet, men som kunne være rideveier.
Jeg rotet meg bort flere ganger, noe GPS-sporet viser. Fant tilslutt fram til Gaupås barnehage og Gaupås gård - i full drift.
Se også turbeskrivelse fra Sandenett.no om Angers Klev
BILDER FRA TUREN
Les videre om andre postetapper.
Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.
Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.
HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE
De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.